Forskning
Massasje er kanskje nok en alternativ behandlingsform, men virkningen av den er dokumentert gjennom mange vitenskapelige undersøkelser.
Massasje minsker mengden av stresshormoner, den gir en roligere pust og puls, og et lavere blodtrykk. Alt sammen tegn på at vi beroliges og slapper av etter en massasje.
EEG målinger av hjernen viser samtidig avspenning og oppmerksomhet. Vi blir bedre til å møte utfordringer rolig og oppmerksomt.
Både psykologiske tester og fysiologiske målinger viser at massasje løfter humøret, så nedtrykthet og depresjon lettes samtidig med at angst minskes.
Massasjen har en bred smertelindrende virkning samtidig med at musklene avspennes. Begge deler kan ha stor betydning, både lindrende og behandlende.
Og sist, men ikke minst innvirker massasjen positivt på et svekket immunforsvar.
Tydeligst ses berøringens betydning hos for tidlig fødte, hvor massasje resulterer i en vektøkning på 30 - 40 %.
Spede barn vokser av massasje - men det er i høy grad også vår opplevelse at voksne i mer overført betydning vokser av massasjen. Næres av omsorgen, finner ro og nytt mot på livet og dets utfordringer.
Terapi eller medisin
Når det gjør vondt i sjelen, er vi i dag meget tilbøyelige til å ty til medisin som lindring eller løsning. Psykofarmaka har helt klart sin betydning især i forhold til massive psykiatriske problemer hvor annen behandling har vanskelig med å nå inn. Men når vi snakker om mindre vanskelige problematikker og mer alminnelige livskriser er medisin ofte mer et plaster enn en løsning. Et plaster som dekker såret, men ikke gir oss større innsikt, og dermed heller ikke gjør oss bedre til å håndtere livet.
Forskning viser at terapi og medisin virker stort sett like effektivt på lett og mellomtung angst og depresjon. Men tilbakefallshyppigheten er større hvis det behandles med medisin enn hvis det behandles med samtaleterapi.